Bye bye Blogspot...

Jeg flytter. Jeg tar med meg mine tanker og meninger om musikk og emigrerer - til tumblr. Dere kan finne min nye blog her: http://ahigherrevelation.tumblr.com/

Håper dere vil følge min nye blog også. Det hadde vært moro for meg i hvert fall!

Fred ut!

Konserthelg: Jamie Woon og Sporv

Ok, så i helga (eller, torsdag og lørdag da) har jeg vært på konsert igjen. Nå blei du vel overrasket, hæ? Skal sies at jeg er både mer og mindre fornøyd med helgas konserter. Begynner med:

Jamie Woon på Rockefeller i Oslo på torsdag. Jeg digger å høre på Woons studioinnspillinger, men live var han ikke en veldig imponerende opplevelse. For all del, det var vakkert og helt "riktig" alt som ble spilt, men det var rett og slett kjedelig. Woon klarte ikke å fenge publikum, og hadde dessuten en britisk(?) dialekt som det ikke gikk ann å forstå noen ting av. Så når han prøvde å kommunisere med publikum mellom låtene, så var det liksom nada respons, for vi forstod jo ingenting. Det er strengt tatt ikke hans feil da, men uansett. Det ødela litt. Og opptredenene var veldig ensformige. Som sagt, det var en bra konsert rent "teknisk", men ikke en jeg kommer til å huske som noe spesielt eller minnes som en bra konsertopplevelse. Og det syns jeg er veldig trist, for jeg hadde ganske store forventninger til konserten. Men men, man kan ikke få forventningene innfridd hver gang.

Men da var det jammen bra at jeg for en mye billigere penge gikk på konsert med Sporv på Kvarteret i Bergen på lørdagskvelden. Jeg så Sporv live for første gang i sommer på Fjellparkfestivalen, og det er et band som ganske fort ble en indie-favoritt hos meg. Og i motsetning til Woon er Sporv bedre live enn på studioinnspillinger! (Det betyr ikke at studio er dårlig, bare at live er bedre). Jeg koste meg så! Akustisk konsert med kanskje rundt 20-30 publikumere (eller, er litt usikker på hvor mange det var, brydde meg strengt tatt ikke om å telle, jeg var opptatt av å få med meg konserten) - ble nesten en intimkonsert! God stemning! Sist jeg så Sporv live hadde de ikke med seg Mia på vokal, og jeg må bare få sagt det, dersom dere i Sporv skulle lese det her noen gang: Mia, fyfilleren så nydelig stemme du har! Virkelig! Gutta er flinke de også altså, har ingenting å si på det, men sist var som sagt ikke Mia med, så var ekstra stas å få høre bandet med en "komplett" vokalharmoni. Anbefaler sangene Maskerade og Sporv, Sporv til de av dere som ikke har hørt på Sporv før. Vakkert, sårt og ekte!

Siden sist...

Huff, eksamenslesinga tar omtrent all tida mi nå om dagen. Så jeg beklager at det har vært lenge siden et skikkelig blogginnlegg. Skal prøve å rette opp i det nå. Med litt diverse musikk-snacks!

Ok, for det første: Magnus Eliassens nye album Virkelighetsflyktning. Som jeg har innrømmet før, så gjør bodødialekta meg liiiitt myk om hjertet, så allerede der scorer Eliassen noen poeng hos meg. Men i tillegg er det utrolig flott poesi i sangene (jeg bryr meg veldig om tekst!), og den myke gitarspillinga er så behagelig å høre på. Det er ikke et veldig "avansert" album, da det kun består av Eliassens skjøre stemme og akustiske gitarspilling. Min personlige favoritt på albumet er Månedsvisa. "Det e du som må grip dagen, det e du som må lev livet, det e du som må sett pris på det du har." Så sant! Virkelig et vakkert visealbum, som jeg syns du bør sjekke ut! I tillegg har du den nye singelen hans Hei, frøken DJ - helt annerledes enn Virkelighetsflykning -konseptet, men allikevel så sykt bra! Ja, man får lyst til å danse, uten tvil!

Egil Olsen, en annen med skikkelig sjarmis-dialekt, har gitt ut live-album, Egil Olsen show. Det har jeg ikke fått hørt skikkelig igjennom ennå, men har sett noen av sangene på YouTube, og i tillegg til å være en veldig dyktig singer/songwriter, så er Olsen helt fantastisk morsom! Gleder meg til å høre hele albumet! (som inkluderer prating med publikum, vitser med mer!)





Sigur Ros har gitt ut nytt album også! Inni er et helt utrolig vakkert album i upåklaglig Sigur Ros-stil. Altså, "problemet" med Sigur Ros er jo det at du ikke kan ta dem på noe som helst! Det de gjør er så nærme perfeksjon at det til tider kan være irriterende. Det, også forstår man jo ikke et eneste ord, men det er jo ikke deres feil at resten av verdens ikke snakker islandsk. Sigur Ros virker på meg helt trollbindene!! Det er rett og slett så fascinerende, selv om jeg ikke forstår noen ting! Kanskje det som gjør det så fascinerende? At noe føles så utrolig svevende og "fjernt", men som samtidig bare er så utrolig vakkert og beroligende å lytte til. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at jeg liker det! Hør det og gjør deg opp din egen mening, du også!

Ellers vil jeg reklamere litt for to happenings i desember:
Torsdag 1.desember kl 20.00 holder studentkoret INRI gratis julekonsert i Centralkirken ved Fløibanestasjonen i Bergen. Det blir god stemning, fin korsang og solosang, og kakebord åpent for alle etterpå! Begynn adventstida med stil og ta turen innom! Sjekk ut arrangementet på Facebook også: http://www.facebook.com/event.php?eid=266166243424778

Og, som noen av dere allerede vet: 13.desember blir det huskonsert hjemme i stua mi i Flekkefjord med ingen ringere enn fantastiske Luke Leighfield!!! Fytti, jeg gleder meg sånn, og håper virkelig at så mange som mulig har lyst og mulighet til å komme. Flekkefjord er jo ikke akkurat verdens navle, men tror det er verdt å ta turen hit denne kvelden altså! Les mer om arrangementet på Facebook: http://www.facebook.com/event.php?eid=190875477658706

Fleet Foxes i Grieg Hallen 5.november

Ukas andre godbit var jeg på i Grieg Hallen i går sammen med to kompiser. Der spilte det fantastiske indierock-bandet Fleet Foxes fra Seattle, US. Det slo meg hvor utrolig tight dette bandet egentlig spiller. De er bare helt utrolig samspilte! Ikke det at de fleste andre band er usamspilte, men det var ekstra påtagelig med Fleet Foxes. De hørtes like feilfrie ut som på studioinnspillinger. Og harmoniene i sangen! Englekoret som jeg nevnte i posten om Bon Iver, vet du? (Hvis ikke du vet, les det!) Vel, det kan vel innrømmes, at selv om Bon Iver fremdeles er på topp over de konsertene jeg har vært på i år, så hadde Fleet Foxes bedre flerstemt sang. For å si det på bergensk: "Det va GRÅDIG fint!" Og når Grown Ocean ble spilt - jeg vet ikke helt hva det er med den sangen, men den gjør meg så glad!

Huff, jeg merker at nå er jeg bortskjemt på konsertfronten altså! Godt det nå blir en liten pause, så jeg kan komme meg ned på jorda igjen. Fram mot juleferie er det nå jobb, oppgaveskriving og lesing som står på programmet. Og kanskje (bare kanskje) skjer det noe veldig spennende i Flekkefjord rundt 12.-13.desember, så er du i nabolaget da, så hold av de dagene! Om alt går etter planen, kommer nemlig LUKE LEIGHFIELD og skal holde huskonsert i Solveien 5 da! Det blir BRA! Så hold av datoen!

Jose Vanders - The Magician

Denne sangen er bare så utrolig fin! Og teksten! Skulle bare ønske jeg hadde svaret på spørsmålet...

Bon Iver på Sentrum Scene 3.november

"Is there a fucking fire in here?!?" Kathleen Edwards
uttrykker sin frustrasjon over røykmaskinene midt
under åpningnummeret.

I forigårs var jeg i Oslo og så Bon Iver spille konsert på Sentrum Scene. Med en oppvarmingsartist som fra begynnelsen fikk publikum til å le, juble og komme i veldig godt humør, var Sentrum Scene torsdagskveld dømt til å bli en bra konsertaften! Å bruke store ord når det gjelder artister jeg absolutt elsker er vel heller noe jeg ikke kvier meg for, og derfor kan det vel hende at når jeg sier en konsert var fantastisk, så tar kanskje folk det med en klype salt. Og det skal man, for all del. Men TRO MEG når jeg sier at Bon Iver var mer enn fantastisk!




Jeg har vært på en del konserter i løpet av året, som noen av dere vet, og jeg har i løpet av min karriere som over gjennomsnittlig musikkinteressert sett noen store (både nasjonalt og internasjonalt sett) band og artister live (Muse, Coldplay, Jamie Cullum, Thomas Dybdahl, Bernhoft,  Sufjan Stevens, Kaizers Orchestra, Madcon m.f.). Men ingen, ikke engang Coldplay (og det kommer fra ei som liker Coldplay VELDIG godt!) har gitt meg en så god konsertopplevelse som den på torsdag! I mangel på norske ord som passer: MINDBLOWING! Et band (eller kanskje jeg bør si orkester?) på ni mann som alle spilte to instrumenter eller flere hver, og alle sang! (Ikke samtidig nødvendigvis, men alle sang/koret på en eller flere sanger i løpet av konserten.) Helt vilt at det går ann å være så utrolig dyktige! På scenen stod det sikkert opp over 50 ulike musikkinstrumenter, deriblant to slagverk (ja, det var TO trommiser!), sikkert 20 gitarer, mer enn fem ulike blåseinstrumenter, to fioliner, x antall perkusjonsinstrumenter, tre eller fire synth'er, og sannsynligvis flere instrumenter også som jeg ikke husker. Så klart, ni mann klarer ikke å spille på alle instrumentene samtidig, men alle instrumentene var i bruk i løpet av konserten.

re:stacks ble spilt og sunget som solonummer
av Justin Vernon. Nydelig!

          Og Justin Vernons vokal! For å si det sånn, veldig få menn kan synge så lyst og allikevel beholde mannemann-appeal'en sin. Jeg pleier ikke å henge meg opp i hvordan folk høres ut når de prater, men å ha en så dyp og mandig stemme når man prater og å høres som en engel når man synger, dét er ikke noe man finner folk som gjør hver eneste dag. Utrolig fascinerende! Og harmoniene sangmessig - wow! Jeg følte av og til at jeg fikk innblikk i hvordan det kommer til å være i englekoret i Paradis. No kiddin'! Lydbildet og lysshowet passet også utrolig godt sammen. (Fordelen med å sitte på galleriet er at man får helhetsinntrykket på en helt annen måte enn nede rett foran scenen, pluss at man får, som sagt, sitte).

Skinny Love - "my my my!"

Set lista begynte med intet ringere enn første sangen på Bon Ivers nyeste plate, Bon Iver, nemlig nydelige og majestetiske Perth. Naturlig nok ble de fleste sangene fra Bon Iver spilt, men også publikumsfavorittene re:stacks og  Skinny Love fra For Emma, Forever Ago var så klart med, samt andre låter fra tidligere utgivelser. Gåsehud, hjertesorg og stormende forelskelse er et stikkord som beskriver hvordan konserten med Bon Iver gjorde inntrykk på meg. Jeg begynner sjelden å grine på konsert, det har kun skjedd én gang før, på Bernhoft & KORK da de spilte Stay With Me med omskrevet tekst i etterkant av Utøya-angrepene. Men på torsdag satt jeg virkelig med tårer i øynene flere ganger. Så vakkert var det! Jeg savnet kun én sang, Blindsided. Men man kan jo ikke få alt man vil her i livet.

Alt i alt, dette var en konsert for kongelige! (Bokstavelig talt så vell som metaforisk, kronprinsparet var der nemlig! Og Bård Tufte Johanssen, men han er jo ikke så kongelig at det gjør noe da.)

Det finnes så mye musikk der ute!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Så mye ny, vakker, fantastisk, sær, spesiell og herlig musikk har blitt presentert for meg i det siste. Så jeg tenkte jeg skulle dele noen godbiter med dere:

Får begynne med Coldplay's nye album Mylo Xyloto. WOW! Jeg har hatt store forventninger og var redd disse ikke skulle bli innfridd - vel, det var å bekymre seg unødvendig. Albumet er spekket med gode sanger (noen bedre ennn andre, så klart) i deilig, kjent, men allikvel ny, Coldplay-stil! Legger ut min favorittlåt her, nemlig Charlie Brown, her live på Letterman.



Så har vi den den norske singer/songwriter'en Egil Olsen. For en helt! Han spiller her i Bergen på Kvarteret nå i helga - typisk at jeg er bortreist akkurat denne helga! Anbefaler de som kan å gå og se han - han er genial! Hvis du ikke tror meg, se og hør selv:



Så fikk jeg et tips av Lars (blogglink i listen nede til høyre) om et band som heter Radical Face og sangen Welcome Home. Den, i tillegg til sangen A Pound of Flesh, ligger nå på den spillelista jeg hører mest på for tiden (Høst 2011, subscribe om du vil), så det sier jo noe om at jeg liker det jeg hører! Er du som jeg var for inntil noen få dager siden (altså uviten om dette bandet), så foreslår jeg at du gjør noe med det! Her og nå:



Men det stopper ikke enda! En helt fantastisk artist min kjære roomie fortalte meg om i går: William Fitzsimmons og albumet hans Gold In The Shadow. Legger ut spor nummer 3 på albumet her, The Winter from Her Leaving. Men albumet bør absolutt høres i sin helhet! Det er nydelig!



Ok, mange artister å orientere seg om på en gang, men må bare ha med en godsak til: Alfred Hall med låta So Bright. Superbehagelig og avslappende, samtidig som det er pulserende og får deg til å bevege hodet taktfast der du sitter og koser deg i høstmørket. Det er mye bra indie der ute - Hall står for noe av det! Takker Endre for artisttips; du har peiling!



Håper noe av dette falt i smak - gi meg gjerne tips om artister du mener jeg bør sjekke ut og/eller skrive om. Jeg er alltid åpen for å høre om og på ny musikk!