Etiketter
Adele
album
Alfred Hall
Andy Davis
anmeldelse
artisttips
Bakhtinians
Biffy Clyro
Bjørn Eidsvåg
Bon Iver
BriteRevolution
Bruno Mars
Coldplay
D'Sound
Datarock
Ed Sheeran
Egil Olsen
Eltervaag
festival
Fleet Foxes
Garness
Goo Goo Dolls
Harry's Gym
Hvorfor musikkblogg?
Jamie Cullum
Jamie Woon
Jarle Bernhoft
Jason Mraz
Jonas Alaska
Jose Vanders
Justin Bieber
Kaizers Orchestra
konsert
KORK
Luke Leighfield
lyrics
Madcon
Magnus Eliassen
Manishta
Maria Mena
Mew
Montée
Mumford and Sons
Muse
Nina Simone
Oh
Oslo Ess
Pål Rake
Radical Face
Rihanna
Robyn
Saybia
Sebastian Waldejer
Sigur Ros
Silje Kåfjord
Silver
SoundCloud
SPELLS
spesielt utvalgte
spilleliste
Sporv
Sturle Dagsland
Sufjan Stevens
Team Me
The Beatles
The Cure
Thomas Dybdahl
Tuba Tuba
Tyler Ward
Tønes
Urørt
vinyl
William Fitzsimmons
tirsdag 29. november 2011
Konserthelg: Jamie Woon og Sporv
Ok, så i helga (eller, torsdag og lørdag da) har jeg vært på konsert igjen. Nå blei du vel overrasket, hæ? Skal sies at jeg er både mer og mindre fornøyd med helgas konserter. Begynner med:
Jamie Woon på Rockefeller i Oslo på torsdag. Jeg digger å høre på Woons studioinnspillinger, men live var han ikke en veldig imponerende opplevelse. For all del, det var vakkert og helt "riktig" alt som ble spilt, men det var rett og slett kjedelig. Woon klarte ikke å fenge publikum, og hadde dessuten en britisk(?) dialekt som det ikke gikk ann å forstå noen ting av. Så når han prøvde å kommunisere med publikum mellom låtene, så var det liksom nada respons, for vi forstod jo ingenting. Det er strengt tatt ikke hans feil da, men uansett. Det ødela litt. Og opptredenene var veldig ensformige. Som sagt, det var en bra konsert rent "teknisk", men ikke en jeg kommer til å huske som noe spesielt eller minnes som en bra konsertopplevelse. Og det syns jeg er veldig trist, for jeg hadde ganske store forventninger til konserten. Men men, man kan ikke få forventningene innfridd hver gang.

Men da var det jammen bra at jeg for en mye billigere penge gikk på konsert med Sporv på Kvarteret i Bergen på lørdagskvelden. Jeg så Sporv live for første gang i sommer på Fjellparkfestivalen, og det er et band som ganske fort ble en indie-favoritt hos meg. Og i motsetning til Woon er Sporv bedre live enn på studioinnspillinger! (Det betyr ikke at studio er dårlig, bare at live er bedre). Jeg koste meg så! Akustisk konsert med kanskje rundt 20-30 publikumere (eller, er litt usikker på hvor mange det var, brydde meg strengt tatt ikke om å telle, jeg var opptatt av å få med meg konserten) - ble nesten en intimkonsert! God stemning! Sist jeg så Sporv live hadde de ikke med seg Mia på vokal, og jeg må bare få sagt det, dersom dere i Sporv skulle lese det her noen gang: Mia, fyfilleren så nydelig stemme du har! Virkelig! Gutta er flinke de også altså, har ingenting å si på det, men sist var som sagt ikke Mia med, så var ekstra stas å få høre bandet med en "komplett" vokalharmoni. Anbefaler sangene Maskerade og Sporv, Sporv til de av dere som ikke har hørt på Sporv før. Vakkert, sårt og ekte!
| Reaksjoner: |
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 somethings...:
Legg inn en kommentar